“Young ladies are delicate plants” A comparative analysis of cross-class romance in Romantic and Victorian novels: Jane Austen’s Emma (1815) and Charlotte Brontë’s Jane Eyre (1847)

Mange av de litterære verkene vi i dag kjenner som klassikere ble skrevet og utgitt i løpet av 1800-tallet. Dette demonstreres i markedsføringen av den amerikanske bokhandleren Barnes & Noble's rekke av det de identifiserer som litterære klassikere: Barnes & Noble Classics (Barnes & Noble, n.d.). Barnes & Noble definerer bøkene på denne listen som “books that have changed history, inspired Hollywood, and entertained readers for centuries” (Barnes & Noble, n.d.). Vi finner både Emma (1815) av Jane Austen og Jane Eyre (1847) av Charlotte Brontë på denne listen, og kan derfor definere dem som klassikere fra 1800-tallet. Selv om de er skrevet i samme århundre, ble de ikke skrevet i samme litterære periode; Emma ble skrevet under den romantiske perioden, mens Jane Eyre ble skrevet under den viktorianske perioden. Blant flere andre temaer og elementer skildrer begge romanene kvinnelige heltinner, sosial klasse, karakterutvikling og romantikk på tvers av klasser. Jeg ønsker å se nærmere på det siste elementet i denne komparative analysen av Emma og Jane Eyre. Jeg vil bruke kritisk materiale for å skildre hvordan romantikk på tvers av klasser skildres i de to romanene, og på den måten identifisere likheter og forskjeller i hvordan romantikk på tvers av klasser skildres i Emma og Jane Eyre. Blant andre kritiske arbeider har jeg bestemt meg for å bruke Nilay Erdem Ayyildiz sin kritiske artikkel From The Bottom To The Top: Class And Gender Struggle In Brontë’s Jane Eyre (2017) som en sentral komponent i analysen da den diskuterer både klasse og kjønn. Jeg valgte også en sentral kritisk artikkel for Emma: The Labor of the Leisured in Emma: Class, Manners, and Austen (1999) av Jonathan H. Grossman, som påpeker hvordan klassesamfunnet fungerer i Emma. Det kritiske materialet jeg har valgt vil være en sentralt komponent gjennom analysen, da det vil gi analysen kritiske spørsmål og argumenter å diskutere. Det vil dermed fungere som en fordel for å underbygge argumentene jeg formulerer i forhold til forskningsspørsmålet mitt